Nesten 70 år etter Thor Heyerdahls berømte flåteferd starter to norske balsaflåter i hans kjølvann. I tillegg til forskning skal mannskapet kommunisere med hele verden – inklusive klimatoppmøtet i Paris.
Også denne gang handler det om polynesierne
Heyerdahls Kon-Tiki-ferd viste at folk fra Sør-Amerika kunne ha seilt vestover og befolket øyer i Stillehavet. Blant annet hadde balsaflåtene kjøl og en type seil som gjorde det mulig å krysse mot vinden. Den nye ekspedisjonen som starter fra Lima i Peru i dag, vil bevise at polynesierne også var i stand til å seile tilbake til Sør-Amerika.
Lokale eksperter har bygd balsaflåtene slik de var på 1300-tallet. Tre erfarne norske båtbyggere har deltatt i byggingen. Modeller av flåtene er testet i skipstankene ved NTNU, og testene viser at de gamle flåtebyggerne hadde mye av den maritime kunnskapen som fortsatt gjelder.
Syv på hver flåte
Nå, i starten av november, heises seil og ferden går vestover – med syv ulike eksperter på hver flåte. Vel fremme på Påskeøya, etter halvannen måneds seilas, skal man ta en pause, bytte ut noe av mannskapet og så seile tilbake til Peru.
- Vi har en rekke gjøremål underveis, og det er viktig for oss å få formidlet kunnskapen bredest mulig, sier ekspedisjonsleder Torgeir Higraff. Han har stor sans for oppdagelse og opplevelse. Gjennom hele livet har han hatt Thor Heyerdahl som sin store helt, og seilte i samme farvann med Tangaroa-ekspedisjonen i 2006.
Eksperimentell arkeolog, etnograf, zoolog, forfatter og eventyrer.
Hans navn ble for alvor kjent gjennom Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947, da han seilte 8000 kilometer over Stillehavet på en håndbygget balsaflåte fra Sør-Amerika til Tuamotuøyene.
Er sannsynligvis en av de internasjonalt mest kjente nordmenn gjennom alle tider. Med sine spektakulære ekspedisjoner og originale teorier var han en kontroversiell skikkelse og deltager i debatten om tidligere tiders kulturkontakt og -spredning.
Organiserte og ledet en rekke ekspedisjoner foruten Kon-Tiki: Utforskning av Galapagos i 1953, Påskeøya i 1955–56 og Bolivia. Med sivbåtene Ra I og II viste han en mulig gammel sjøvei fra Afrika til Amerika.
Kilde: Store Norske leksikon
- Kall dette gjerne en hyllest til Thor Heyerdahl. Vi seiler på tradisjonelle flåter, men teknologien som benyttes er topp moderne, sier han og har kalt ekspedisjonen Kon-Tiki 2.
De skal forske på mikroplast og sjelden hai
Blant objekter som skal undersøkes underveis er:
- Store mengder plast samles av havstrømmene. Denne males opp til mikrostore biter som går inn i næringskjeden via plankton. Ingen vet hvordan denne giften skader fisk, fugl, dyr og mennesker.
- Ekspedisjonen skal måle klimaendringene i havet siden den første Kon-Tiki-ekspedisjonen i form av temperaturendringer, havforsuring, CO2-omsetning og oksygenreduksjon.
- Samtidig observeres hele økosystemet med en rekke forskjellige målere og metoder.
- Dyrelivet påvirkes både av klimaendringene og av værfenomenet El Niño. Sistnevnte skal slå til med vind og nedbør samtidig som flåtene passerer.
Å seile gjennom uværet skal kunne gi mer kunnskap om fenomenet. Meteorologiske observasjoner skal rapporteres direkte til værvarslingssentre i hele verden for å forbedre varslene. Samtidig måles havstrømmene kontinuerlig fra flåtene.
5000 år gammel historie – og droner!
Peru har en stolt og avansert maritim historie. Deres forfedre seilte for 5000 år siden, og søramerikanske gener finnes i befolkningen i Polynesia. Flere tunfiskarter og en fjerdedel av verdens haier er truet av utryddelse grunnet overfiske og plast i havet. Aldri før er denne havstrekningen kartlagt for plast og hai, og man vil blant annet benytte en undervanns-drone.
Polynesias befolkning, viser både kaukasoide og mongolske fysiske trekk. Deres opprinnelse er meget omstridt. Den tradisjonelle, og rådende, oppfatningen er at de har sitt opphav i Sørøst-Asia.
Innvandringen derfra mot de sentrale øygruppene Tonga og Selskapsøyene skal ha begynt for ca. 3000 år siden. Påskeøya ble først befolket 200–300 år e.Kr., Hawaii omkring 500 e.Kr. og New Zealand på slutten av 1100-tallet.
Thor Heyerdahl hevdet på sin side at polynesierne kom østfra og er av amerikansk-indiansk herkomst, og at innvandringen begynte adskillig senere: Den første bosetningen kom etter hans oppfatning fra Peru omkring 500 e.Kr.
Erfarne seilere om bord
25 personer er plukket ut til mannskap, alle har bred og variert bakgrunn innen seiling og forskning og skal utfylle hverandre underveis. Syv kvinner og menn utgjør besetningen på hver flåte. En del byttes ut vel fremme på Påskeøya, men flere blir også med på returen.
- Kari Skåre Dahl (35) er kaptein på flåten «Rahiti Tane». Hun er til daglig skipper på en redningsskøyte, og har lang maritim erfaring.
- Øyvind Lauten (64) er kaptein på flåten «Tupac Yapaqui». Han er lærer, snekker og seiler, og var også med på Tangaroa-ekspedisjonen.
- Torgeir Higraff (42) er ekspedisjonsleder, med variert erfaring fra blant annet Tangaroa og Nanoq-ekspedisjonene.
- Håkon Wium Lie (50) er til daglig teknologisjef i Opera Software, og er ansvarlig for kommunikasjonsteknologien om bord.
- Liv Arnesen (60) som har lange ekspedisjoner bak seg i Arktis og Antarktis, skal stå for kunnskapsformidlingen underveis.
- Cecilie Mauritzen (54) er oseanograf, klimaforsker og bidragsyter i FNs klimapanel. Hun er forskningssjef for ekspedisjonen.
Blant mannskapene er også lege, fotografer, ingeniører, studenter, båtbyggere, snekkere og altmuligmenn. Alderen spenner fra 19 til 64 år, og alle har lidenskapen for seiling felles.
Underveis skal mannskapet holde kontakt med skoleklasser og studenter i mange land. Kunnskap som samles inn skal formidles direkte, og mottagerne kan stille spørsmål, få forklaringer og se bilder.
UD betaler
Også klimatoppmøtet i Paris i desember skal få siste nytt fra denne delen av Stillehavet.
Man skal også ha gjort avtaler om å ta opp film som skal brukes i ulike TV-serier, blant dem «Survival Man».
Ekspedisjonen har et budsjett på ca. åtte millioner kroner. Blant annet har Utenriksdepartementet støttet Kon-Tiki 2s forskning på mikroplast med 1,6 millioner kroner. Teknologiselskaper og Thor Heyerdahl-instituttet er også med på finansieringen.
- Vi skal både formidle mulighetene som finnes i denne delen av det enorme verdenshavet, men også de ødeleggelsene som pågår, sier Torgeir Higraff.
Store seil og kjøl
Higraff har den siste måneden vært til stede sammen med norske båtbyggere ved skipsverftet utenfor Lima i Peru der flåtene blir bygd. Av gamle tegninger har båtbyggerne lært at flåtene hadde betydelig større seil enn det Thor Heyerdahl benyttet, og dessuten kjøl som gjør seilasen enklere. Nå er mastene reist, og det meste av teknologien på plass.
Hele mannskapet er nå samlet i Peru, og de siste forberedelsene er gjort før de to flåtene kaster loss. Hege Araldsen, Norges ambassadør i Chile, skal være til stede og se flåtene vel av gårde med kurs rett vest.
- Mye av formålet med den nye Kon-Tiki-ekspedisjonen er å forske på miljøforandringer. Er du interessert i dette, vil du finne mye stoff i Aftenpostens artikler om Kloden vår
Oppdatert:
No comments:
Post a Comment