How to Prevent allergy ruining Christmas – Aftenposten

- Hva med å bytte ut grantreet med Norfolk Island? Det er et tropisk nåletre som tåler å stå levende inne. Siden det står i jord i potte, kan du ha glede av det i mange år, sier gartner Morten Bragdø ved Randesund Hagesenter.

Riktignok er grenene mykere enn vanlig gran, men det går helt fint å pynte det litt likevel.

- Faktisk er disse små grantrærne i bordstørrelse svært trendy om dagen. De passer supert for folk som kanskje skal reise bort deler av julen, eller som ikke har plass til et stort tre. Eller som plages når det tradisjonelle juletreet settes på fot.

- Jeg har i alle fall ikke hørt om noen som reagerer allergisk på dette treet, sier Bragdø.

Mange sliter

En million av oss her i landet plages av allergi, og selv om mange klarer å holde allergien i sjakk ellers, topper det seg gjerne i jula.

Vi brenner røkelse og duftlys, og fyller stuene med blomster som dufter sterkt. Og så pynter vi julegrana, som gjerne tar med seg både pollen og levende småkryp inn.

- Vi vet at jula er ekstra tøff for en del allergikere, men en kommer veldig langt med god dialog. Som regel vet de godt hva de reagerer på, og da er det fint å ta hensyn til det, sier kommunikasjonsrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund, Lene Gunvaldsen.

Avliver myter

Samtidig ønsker hun å avlive noen myter. Det ene er at man bare kan knipe av de gule blomstene på julestjernen.

- Hvert år ser jeg at folk anbefaler det. Men det er ikke de gule, små knoppene folk reagerer på. Hvis du deler et blad på julestjerna i to, vil du se at det pipler ut en slags hvit melk. Den inneholder slimhinne- og hudirriterende stoffer, og det er denne folk reagerer på.

Anbefalingen er dermed å droppe hele julestjerna hvis du eller noen av gjestene dine er allergiske.

Anne-Ma Wastvedt hos Oddernes Gartneri Hageland forteller at de får noen henvendelser fra folk som spør etter blomster som ikke allergikere reagerer på.

- Det er heldigvis mange fine blomster som passer bra i jula og som ikke folk plages av. Det er bare å spørre, så hjelper vi. Men jeg har inntrykk av at de fleste som er allergiske, har god kontroll på hva de tåler og ikke, sier hun.

Hun har erfart at det er enkelte typer liljer og svibler folk plages mest av.

- Noen er allergiske, mens andre kun får helseplager som hodepine av blomster som dufter sterkt, men det er jo uansett viktig å holde seg unna det en plages av.

 

Dette er gode alternativer

Orkideer, azalea, alpefiol og juleglede er eksempler på blomster som passer fint i jula, og som de fleste tåler bra.

- Alpefiolen har jeg omdøpt til adventsfiol, den lilla passer ekstra fint i adventstiden. Julegleden er det ikke så mange som kjøper nå lenger, men det er synd, sier Morten Bragdø.

Amaryllis er også veldig populært nå.

Ikke allergisk mot gran

Blomster er en ting. Så var det juletreet. Men faktisk er ingen allergiske mot selve grana.

- Pollen fra gran har ingen allergener i seg, så derfor reagerer man ikke på selve grana. Men den har som regel med seg kryp og annen pollen inn, derfor hjelper det å spyle den før du tar den inn, sier Gunvaldsen.

- Betyr det at julegrana er bedre enn sitt rykte?

- Selve treet er det, men problemet er at det nesten er umulig å spyle treet helt rent, derfor er det en del som reagerer likevel. Men det hjelper i alle fall en god del å spyle det, sier hun.

- Er plasttre det eneste trygge alternativet?

- Det er et godt alternativ, men så er det samtidig noen som reagerer på duften fra plasttreet, fortsetter Gunvaldsen.

Hos Oddernes Gartneri Hageland er plasttrærne i ferd med å bli svært populære. Og de blir stadig mer naturtro i uttrykket.

- Vi har 65 forskjellige typer kunstige juletrær inne, og selv om jeg er gartner må jeg innrømme at mange av dem er svært naturtro. Så det er nok stadig flere som vil velge det fremover, tror gartner Wastvedt.

Les også:

Pusset opp den gamle eneboligen – ti år senere stortrives de

Lager egne møbler: – Jeg skjønte jo ikke at jeg elsket å snekre før jeg fikk prøvd skikkelig

Overtok gammelt hus: Da de rev opp gulvplankene, fant de mumifiserte rottelik

La ned barnehagen med tungt hjerte – og flyttet inn

Den vedlikeholdsfrie leiligheten var tipp topp, men de kjedet vettet av seg

Vil du lese mer julerelatert stoff? Da foreslår vi disse:

Pia Merethe pynter ferdig juletreet allerede i november

Hjemmesydde julestrømper

Kjenner du på avsmaken etter gaveutpakkingen julaften?

Vi har testet ni av årets adventskalendere med leker i 

Flere velger plastjuletrær 

Så mye kommer vi til å bruke på julehandelen i år 

Flittig lise, grønnrenner, palme-arter, fuksia-arter, gjøgler, husfred, ildtopp, hawairose, hortensia, kaktus, bladkaktus, stueask.

Erica, gullranke, sølvranke og orkidé- og rosearter uten duft.

Kilde: Naaf.no

Hope climate summit results in a global technology volunteers – TU

The figures showing how much, or rather small, money authorities soil over spending on research and development in renewable sector, is to be found in a UK report.

Behind release stands a forum led by Professor who was science adviser to Prime Ministers Blair and Brown.

– When the climate crisis is here, and less than two percent of the world public research resources go to technologies that will give society more renewable energy, it is something that is raving about wrong, says SINTEF research director Nils A. Røkke, even accredited for this autumn’s climate summit in Paris.

There hopes Røkke a decision which will be the seeds of a global technological volunteer: a research and development program for climate technology world countries allocate money to over its budget, and that through various mechanisms will be funded also by private players.

Hope to open some eyes

– Do you get that accredited participant the opportunity to influence some of the climate summit?

– I hope so. Under a so-called “side event” under EU auspices inside the main hall, I will lead a panel discussion and even hold a post in another panel. So I hope to help someone sees the disparity between size of the problem and the efforts the international community manifest. For me, the summit also an important arena for dialogue with decision makers in the industry, people from our domestic department and Norwegian and European politicians.

The real moon landing

Røkke. Photo: SINTEF

– Why do you think it is realistic that the Paris meeting will go for a global climate-tech volunteer?

– Firstly because many leaders in the world have been inspired by the initiators of the British-born “Global Apollo Programme two Combat Climate Change”, and by Professor Jeffrey D. Sachs of Columbia University. These burns all the same idea: the use of powerful public pools of money a la Kennedys moon landing project to develop effective climate technology.

– Second, because the Paris meeting has a form of technology protocol. It is taken strict intended technology transfer to low-income countries. But it will be possible to expand it in the direction of a joint effort for the development of new technologies. It’s either nothing in the way of that world leaders could suggest a new mechanism which is concrete and which will show the world’s population that they take the need for climate technology seriously.

Prices must fall

– Why do you like that believe that just technological research and development can make a difference?

– Because research and development can make renewable energy cheap enough to pass the ball in the proper scale. Should such acceptance be, must be green energy as cheap as coal. And fossil fuels are capturing and storing CO2 – CCS – absolutely necessary.

A Incitement for the best

– How should such voluntary performed purely practical?

– Much like when research and industrial groups in Europe seeking EU framework program for research. The voluntary work with its associated pot of money could be an incentive for the best research groups in the world to go along. Those who are the best people to develop solar materials, for example, including Norwegian experts, could apply jointly for calls within their field. Similarly, international clusters would then pop up in area after area.

– It is extremely important that the industry be included in this. There are those firms that captures ideas at the right stage that can develop these products to market demand lavutslippskraft and products.

The real moon landing. Use of powerful public pools of money a la Kennedys lunar project, is something SINTEF Røkke hope in the field of climate technology. Here exults NASA personnel as the spaceship Apollo 11 in 1969 embarks on history’s first moon mission. Photo: Nasa

Will add the shelf on the table

– What can Norway put on the table in Paris to stimulate the effort that you want?

– First and foremost the Norwegian continental shelf in the North Sea at the disposal of storing CO2 from large emission sources throughout Europe. We sit on the largest given greatest possible storage for CO2. And both the IEA and the IPCC are bell clear that the two-degree target is not possible now without capture and storage of CO2.

– What about Norway’s role as an oil and gas producer ? We must signal that we are willing to let resources be left in the ground? Or tell us willing to take a greater share of the bill for climate measures, given that we utilize resources that contribute to CO emissions?

– We must get on the offensive again. The climate summit is the greatest chance to take leadership and show that we can do the most important export our products more sustainable and attractive. Imagine if we make hydrogen by natural gas, sells this green energy carrier to Europe instead of gas, and then store the CO2 from hydrogen production under the North Sea. Or we can start by storing CO2 from Europe in quantities equivalent to the emissions we cause.

Germans and Danes have shown the way

– What makes you so firmly in the belief that technology can mitigate climate crisis?

– Not least it Germany has got to solar cells. The Germans have succeeded with the all-time deployment of solar cells, by allowing collective pay for it. By stepping subsidies gradually, the country has helped to force increasingly cheaper solar power. Also Norway has part in the solar adventure, and here there is still a lot to gain.

– I am also impressed that Denmark has got the wind power sector. Just look at the supply industry land holding. It all resulting from an investment in the public account. The two countries have shown that it is possible to reach far by making offensive strategies and afterwards stick to them.

– At the time where all think such plans are a good idea, it’s too late. It’s not that you have to sit and wait for the market. A country’s actions within a field can create a market and a consequent snowball effect. But traditional economic theory can not deal with such mechanisms.

Plan Economy of finance capital

– So few nations are willing to pay for climate costs everything today, and not just topple them over the future?

– Just look at Britain. Where the state has made a guarantee. Whatever the future price of electricity is, so are manufacturers of renewable energy guaranteed a predetermined amount for each kilowatt hour they deliver. About the market price of electricity would be lower than this amount, then the public will therefore pay out the difference.

– This is pure planned economy. Prepared in the country that houses the financial industry’s heart!

– You put your trust in research and development – activities which, by their nature do not always manage to reach the goals defined in advance?

– I say that entrepreneurs in Silicon Valley: It is allowed to fail, but not to give up. About as 90 percent of the research in a global climate volunteer would not get a goal, so I trust that the ten percent who are successful enough to make a significant difference.

Says SINTEF research director Nils A. Røkke – and urgency to today’s next interview.

‘); }}); was cX = cX || {}; cX.callQueue = cX.callQueue || []; function myOnImpressionResult (event) {console.log (“Matched ads:” + event.matchedAdCount); if (event.matchedAdCount

Health experts are exasperated with the lack of knowledge of the woman’s abdomen … – Aftenposten

• Er du fortsatt et jomfruelig dydsmønster? Uskyldig og uberørt – og med jomfruhinnen helt intakt?
• Da er det grunn til å spørre: Hvem er det du lurer? Mannen du kanskje skal gifte deg med? Eller deg selv?
• For jomfruhinnen er en ren bløff – en av verdens helligste.

En slimhinnefold

«Jomfruhinnen» er ikke annet enn en slimhinnefold som sitter som en krans et par centimeter innenfor skjedeinngangen og markerer overgang til selve skjeden.

Åpningen i skjedekransen varierer i størrelse, og kan ha flere skinnfiller langs kanten. Kransen er veldig elastisk og kan tøyes mye uten at den får rifter eller revner. Men i noen svært få tilfeller er kransen sammengrodd på noen steder, og kan rives opp ved første samleie.

- Jomfruhinnen finnes ikke! Den er en av de mest seiglivede myter som finnes. Inn i jomfruhinnen har man dyttet verdier som religion, moral og ansvar. Den er forbundet med straff og sanksjoner.

Dette sier assisterende leder og sexologisk rådgiver Tore Holte Follestad i Sex og samfunn – et offentlig senter for ungdom og seksuelle spørsmål.

En eldgammel myte

Ingen vet nøyaktig når jomfruhinnen/hymen/møydomshinnen ble «oppfunnet» – men myten om den er trolig flere tusen år gammel. Den er utviklet gjennom de fleste kulturer og religioner vi kjenner, og flere steder forbundet med rituelle handlinger, som å vise frem et blodig laken etter bryllupsnatten.

- Myten om jomfruhinnen er usann – laget og konstruert for å undertrykke og holde kvinner nede. Menn har aldri hatt slike sanksjoner knyttet til sitt kjønnsliv, fortsetter Holte Follestad.

Blødning første gang har ulike årsaker

På senteret Sex og samfunn møter han og de andre ansatte mange fordommer knyttet til sex og jomfrudom:

- Første gang en jente har samleie, er mange nervøse. Skjeden kan være knusktørr, og det kan gjøre vondt. Hun kan begynne å blø litt, og tror det er jomfruhinnen som sprakk.

- I andre tilfeller når en jente blør, kan det faktisk skyldes at hun har en kjønnssykdom, som for eksempel klamydia. Da har hun altså allerede vært seksuelt aktiv, men det blir i stedet oppfattet som uskyld, sier Holte Follestad.

Ungdom nekter å tro at helsearbeideren snakker sant

Han er oppgitt over den manglende kunnskapen om kvinnens underliv – i dagens opplyste samfunn.

- Vi foreleser mye på skolene, og ser tydelig hvordan tilstanden er. Etter et foredrag foran en tiendeklasse avslutter vi ofte med å spørre elevene hva de mener.

Selv etter at ungdommene har fått informasjon, svarer mange at de rett og slett ikke tror på oss. Så dypt sitter altså denne myten, selv blant oppegående og intelligente elever. Alle tror på jomfruhinnen – til og med helsepersonell, sier han.

Jenter får sydd på falsk hinne

Myten er fortsatt holdt levende i en del kristne konservative miljøer. Men i dag er det, ifølge Holte Follestad, først og fremst muslimske kvinner som er mytens ofre:

- I innvandrermiljøet er mange jenter redde for å bli oppfattet å ha vært seksuelt aktive. De frykter represalier om de skulle bli tatt i å ikke være ekte jomfru.

Det går så langt at muslimske jenter oppsøker spesielle leger og klinikker for å få sydd på en falsk jomfruhinne. Egentlig er det noen enkle sting som settes i skjeden, slik at de kan revne og det kan komme litt blod bryllupsnatten.

Andre jenter sørger for at det kommer noen røde dråper ved å sette inn en spesiell dose med fargestoff.

Slike operasjoner er også utført i Norge

Operasjoner som skal gi falsk jomfruhinne ble tidligere utført også i Norge, blant annet ved Volvat Medisinske Senter. Men inngrepene var omstridt, og Rådet for legeetikk ble i 2002 bedt om å vurdere praksisen.

«Rådet har ingen vanskeligheter med å akseptere at et slikt inngrep i enkelte sjeldne tilfeller utføres der det er overveiende sannsynlig at kvinnen er alvorlig truet som en følge av at hun ikke har intakt jomfruhinne ved inngåelse av ekteskap…..» konkluderte rådet den gang – men pekte på at kvinnene på sikt måtte kunne tilpasse seg norsk levesett og kultur – og respekteres for det.

Svensk TV avslørte at legesentre utstedte «jomfruattest»

I 2006 sluttet Volvat å utføre operasjonene, og i dag reiser jentene til andre land i Europa – først og fremst England.

Men også i Sverige utføres fortsatt slike operasjoner, og der fikk myten om mödomshinnen mye oppmerksomhet i høst, etter at svensk TV4 i programmet «Kalla Fakta» med skjult kamera dokumenterte at flere legesentre foretar gynekologiske kontroller for nærmest å gi muslimske kvinner dokumentasjon på at hinnen er intakt.

Amnesty Sverige kritiserer praksisen.

• I TV4-programmet «Kalla Fakta» ble også denne korte og for mange sikkert befriende videoen vist:  Myten om mödomshinnan

«Jentene skal holdes under kontroll»

Kristina Abu-Khader Aamand, en dansk-arabisk sykepleier som blant annet jobbet på et voldtektssenter underlagt Rigshospitalet i København, har på sine nettsider engasjert seg sterkt i å opplyse muslimske kvinner om den ikke-eksisterende jomfruhinnen:

- Mytene om møydommen blir brukt i muslimske minoritetsfamilier for å holde jentene under kontroll. Seksualitet er kulturens ryggrad, man frykter at tradisjonene skal forsvinne, skriver hun blant annet.

Også rådgiver Tore Holt Follestad i Sex og samfunn sier de ser at både kvinnenes egen familie – og leger med samme etniske bakgrunn – ofte er de som er mest interessert i å opprettholde mytene.

- Våre pasienter kan uttrykke bekymring over å måtte bruke en fastlege som har samme minoritetsbakgrunn som familien.

Sykepleier: Har aldri sett en intakt jomfruhinne

De to svenske forskerne Monica Christiansson og Carola Eriksson ved Universitetet i Umeå har brukt mye tid på å slå ihjel myten om jomfruhinnen. De kaller den en sosial og kulturell myte som har sitt opphav i dype stereotypier om kvinners seksualitet, og fremholder at det ikke finnes noen spesifikk medisinsk beskrivelse av hva den egentlig er.

Christiansson hevder også at hun i sitt arbeid som sykepleier aldri har sett en hel og intakt jomfruhinne.

Gynekolog: Ingen mann, eller lege, kan vite om en kvinne er «jomfru» eller ikke

Babill Stray Pedersen, en av Norges mest erfarne og markerte gynekologer, sier det slik:

- Skjedekransen er forskjellig fra kvinne til kvinne, den sitter et par centimeter inn i skjeden og er nærmest en utvidbar kant av hudfolder. Skjedekransen kan tøyes, men få små hudsprekker av forskjellige aktiviteter – som ridning, trening og kraftig innsetting av tampong. Ofte kan dette skje uten at jenta/kvinnen en gang legger merke til det. Men ingen mann – eller lege – kan vite om en kvinne er «jomfru» eller ikke. Det er det kun hun selv som vet, sier Babill Stray Pedersen.

Mye overtro

Som professor emeritus er hun i dag i gang med flere forskningsprosjekter på kvinnehelse og seksualitet omkring i verden, og har møtt mye overtro om den jomfruelige hinnen.

- Jeg treffer fortsatt så utrolig mange kvinner som får livet sitt begrenset av denne seiglivede myten. Jomfruhinnen, som folk tror er en hinne eller stram ring, finnes ikke. Det er på høy tid at både kvinner og menn tar dette innover seg, sier Stray Pedersen.

• «Mange menn, selv dresskledde forretningsmenn, sier at de vil gifte seg med en urørt kvinne, en jomfru.» I denne reportasjen, som sto på trykk i Aftenposten i 2010, kan du lese om  Kinas blomstrende jomfruhinne-industri

Poinsettias paper constitutes a major fire hazard – Rome Blad

There is not much left of the poinsettia. Then it caught fire, spreading the fire in the home and the whole apartment was nedsotet. The family was awakened by the fire alarm and got saved out.

– With poinsettia paper it is not a question whether there will be a fire, but when, said fire expert Odd Magne Skjerping in Frende Forsikring.

Read also: – Be careful now!

scorching

Many Christmas decorations shops are still made of paper and other combustible material.

– It should not surprise anyone that the paper is flammable, says Skjerping.

– Never use bulbs that are stronger than it poinsettias or other lamps are designed. Scorch marks is a serious danger signal, sounds Council of Fire Prevention Association.

According Skjerping causing the many electrical smålysene Advent stars and Christmas decorations fire every year. Careless use of candles and candle lights in combination with Christmas decorations, is another typical cause of fire.

– Do not leave flammable materials come into contact with, or stand too close, candlelight, lydet Council of Skjerping.

Smoke

Many finds Christmas lights to the first advent, and December is also the month that occurs most fires. In addition to flammable Christmas decorations we use more power than normal and fires in fireplaces and stoves.

According to statistics it burns almost 50 percent more homes in December than in an average month throughout the year.

– It is important to take some precautions. Take a check round before going to bed. Feel if there is overheating in contacts and links. Turn off lights at night and when you are away, recommends fire expert.

Skjerping recommends checking that the smoke detector works. Smoke alarms are in fact the most important lifesaving measure you have at home. Directorate for Civil Protection and Emergency Planning (DSB) has shown that 25 percent of the fatalities in house fires in recent years had a smoke detector, or that it was not working. (ANB)

- Remember swap patch for Christmas presents – Oppland Arbeiderblad

Are you unsure of the presents you have bought? Remember replacement patch, so it is possible for the receiver to get something from the wish list, anyway.

– When Christmas comes and favorite uncle get two identical tie, so it’s good to know that you have a replacement patch, says Martin Skaug Halsos, Communications Consumer Council.

To make the switch a gift is no statutory right, but since it is considered good service, it is possible in most stores. There are still a few things to remember, says the Consumer Council.

Check the date on the swap tag

– It is often enough to show a receipt for the switch, but the best is to For switching patch, says Halsos. It is also important to check the dates on the swap tag. It is up to the store to decide how long an item can be replaced after it is purchased. The variety is great – anywhere from two days to months.

Some items are too difficult to change, even if the receipt is in order. According to the Consumer Council has mostly been in hygiene articles and underwear.

Gifts bought online

Netthandelen increasing every year. In 2015 buys one in three Norwegians things as clothing and sports on the Internet. If you plan to buy Christmas gifts online, it is important to remember that the deadline for regret is not eternal.

– Is the gift purchased online store, you can withdraw from the purchase two weeks after it arrived in the mail . This means that the deadline might have gone out on Christmas Eve. Remember to check the conditions of return and withdrawal, says Halsos.

Each year, the Consumer Council of inquiries from people who do not get swapped his gifts.

Will act less this year than previously

According to trade organization active Norwegians will spend 55.5 billion kroner on Christmas shopping this year. There is an increase of 3.5 percent from last year and significantly lower growth than in 2014, when the actual increase was 6.9 percent.

But not everyone is expecting growth in the Christmas shopping this year. According to SpareBank 1 causes uncertainty in the Norwegian economy that many will not spend as much money on Christmas presents this year. (© NTB)

iPhone may lose headphone socket – E24

(E24) Publisert: 12:41 – 11/29/2015

Det japanske nettstedet-Apple Apple Mac Otakara hevder planlegger minijack-inngangen på å fjerne undersiden av sine smarttelefoner fra og med iPhone 7. Informasjonen Stammer Brother in “pålitelig Kilde.”

Nesta ørepropper og alle på hodetelefoner we Selga markedet and dag har-in minijack plugger we Maler and 3.5 millimeter diameter and enden ledningen av sin, så er ikke sant da trådløse.

Dersom opplysningene Stemmer, betyr det at disse ikke Lenger vile kunne plugger inn and neste generasjons Apple-phone – and alle fall ikke uten in spesialadapter.

E24 har det med liten erfaring japanske nettstedet, men artiklene ary lish jevnlig sitert BC vestlig teknopresse. Ifølge amerikanske Macrumors er “ofte» pålitelige.

ikke MER happens? of tradisjonelle Apple Sees Her ørepluggene-med den vanlige minijack-plugger. Photo: Illustrasjonsfoto: Colourbox

Alt-i-ett

Utena minijack gjenstår inngang-kun iPhone: Lightning, and we Bruker dag til å lade batteriet opp.

Apple vil gi angivelig lydstøtte og denne slik forvandle lightning useful in “high-and-ett” -løsning we erstatter minijack.

Problemet selvsagt at du er da Treng understands we hodetelefoner Bruker blåtann for lydoverføring, eller har lightning-plugger. For dag er and utvalget magert.

Samtidig er det vil lage produsenter Flere naturlig at lightning-versjoner av sine hodetelefoner Hvis minijack ikke language FAR innpass hos Millioner BC-brukere Apple. Philips and Flere av dette har allerede sine-Fidelio hodetelefoner.

Dessuten fortsatt kan det å være muligheter for koble tradisjonelle hodetelefoner til med minijack iPhone, BC Hjelp ved in Egen adapter – dog neppe like elegant.

Glad And skrelle innganger

Om Apples angivelige hours flat ut det we vanvidd rene, kan det å være verdt merke sec at Apple in har å Visser tradisjon for sjokkere ved å vrake tidligere kompatibilitet are “alle” tar for Gitta ary at duppedittene skal ha.

det ikke gjelder Minster tilkoblingsinnganger.

Den nyeste, we Modellen supertynne Macbook-ble and seas are lansert hverken dedikert innganger for Lader, nettverkskabler eller USB and full-innganger størrelse.

I stedet har maskiner USB 3-kun inthis inngang til we Må Bruker high.

The microscopic battle against climate change – NRK

Mikroalge som lever i havet på Svalbard.

Foto: Mikal Heldal & Egil S. Erichsen, Universitetet i Bergen

Under den arktiske havoverflata pågår en kamp som er avgjørende for klimaet på kloden. Striden står mellom mikroalger og bakterier.

Kongsfjorden på Svalbard er full av bittesmå organismer – mikroalger som forbruker CO2, og bakterier som produserer CO2.

De to gruppene kjemper mot hverandre om overlevelsen i ishavet.

Resultatet kan avgjøre hvor mye karbondioksid havet greier å ta opp fra atmosfæren i framtida, og dermed hvor stor den globale temperaturøkninga vil bli.

Usynlig men avgjørende

Kriss Rokkan Iversen er forsker og formidler i kompetansebedriften SALT.

Foto: Ingvill Warholm / Warholm Film

Når vi tenker på klimaendringer, tenker vi ofte på de store tingene vi kan se – isbjørner på isflak, grønne plener i desember, og isbreer som forsvinner.

Men det usynlige livet under havoverflata har minst like stor betydning for hva som skjer med klimaet.

– I dette vannet finnes det milliarder på milliarder med usynlige mikroorganismer som har en utrolig viktig rolle i det marine økosystemet, og for klimaet på planeten vår.

Kriss Rokkan Iversen ser ut over Kongsfjorden på Svalbard. Hun har doktorgrad i marin systemøkologi fra Universitetet i Tromsø, og er med i forskergruppa som i sommer gjennomførte et stort eksperiment i Ny-Ålesund.

Kongsfjorden på Svalbard.

Foto: Ingvill Warholm / Warholm Film

Arktis spesielt klimautsatt

Nede i havet finnes et stort og komplekst økosystem som vi vet ganske lite om.

– Vi vet mer om det nære verdensrom enn vi vet om havet her på jorda, sier Kriss Rokkan Iversen i dokumentaren «De usynlige hjelperne» av Warholm Film.

Men det gruppa med forskere i Ny-Ålesund vet, er at det myldrer av mikroorganismer under havoverflata, og at disse lever sammen i en skjør balanse.

Nå lurer de på: Hva gjør klimandringene med denne balansen?

Aud Larsen er forsker ved Uni research i Bergen og leder et av forskningsprosjektene i Ny-Ålesund.

Foto: Skjermdump fra «De usynlige hjelperne» / Warholm film

– Klimaendringene skjer tidligst og tydeligst i Arktis. Så det er relevant for oss å undersøke endringer i miljøet som ligner på de endringene som vil finne sted når det blir varmere, sier Aud Larsen, forsker ved Uni Research i Bergen.

Professor ved Norsk institutt for vannforskning, NIVA, Richard Bellerby, har observert endringene på Svalbard gjennom flere tiår.

– Det har endra seg dramatisk. Isbreene har trukket seg tilbake. Bare i løpet av en kort periode har de gått tilbake flere hundre meter, spesielt langs kanten av fjellene.

Isbre ved Kongsfjorden på Svalbard kalver.

Foto: Ingvill Warholm / Warholm Film

Hvor lenge vil havet lagre CO2 for oss?

– Havet har tatt opp rundt 25-30 prosent av alt karbonet vi har sluppet ut siden starten på den industrielle revolusjon, sier Richard Bellerby.

Richard Bellerby er professor ved Norsk institutt for vannforskning, NIVA.

Foto: Ingvill Warholm / Warholm Film

– Det er selvsagt bra. Hvis ikke ville CO2-nivået i atmosfæren vært enda høyere enn det er nå.

Hvor lenge havet vil gjøre oss denne tjenesten kommer helt an på balansen mellom de små mikroorganismene som bor der.

Havet i Arktis er spesielt utsatt for forsuring, sier Bellerby. Fordi vannet er kaldt tar det lettere opp CO2. I tillegg blir havvannet ferskere når isbreene smelter, og ferskt vann holder dårligere på CO2 enn salt vann.

En annen faktor er permafrosten som smelter. Smeltevannet som renner ut fra land, drar med seg mye organisk materiale. Det inneholder næringsstoffer som nitrogen, fosfor og organisk karbon.

Slik ser en type mikroalge ut når den er forstørra mange ganger.

Foto: Mikal Heldal & Egil S. Erichsen, Universitetet i Bergen

Og med mer avrenning fra land, endrer konkurranseforholdene mellom mikroalgene og bakteriene seg.

Bakterier som lever i det arktiske havet. De bryter ned organisk materiale og slipper ut CO2.

Foto: Julia Endresen Storesund/Lise Øvreås, Universitetet i Bergen

Mikroalgene i havet utfører fotosyntese, på samme måte som alle andre planter. Da bruker de CO2 og produserer organisk karbon. Det organiske karbonet brukes så av bakteriene, som igjen slipper ut CO2.

Begge er avhengige av nitrogen og fosfor, men når mer organisk materiale renner ut i havet, får bakteriene et overtak. En del av det organiske materialet er nemlig karbon, som bare bakteriene kan nyttiggjøre seg.

Men mikroalgene har en hjelper med på laget.

Lager småskala økosystemer

Forskerne dytter de elleve tankene ut i vannet.

Foto: Skjermdump fra «De usynlige hjelperne» / Warholm film

– One, two, three!

På tre dytter de elleve internasjonale toppforskerne hver sin store plasttank fra brygga i Ny-Ålesund og ut i vannet.

Hver av tankene skal bli sitt eget lille marine økosystem. Nå dras de med båt langt ut på fjorden for å fylles med arktisk havvann.

– På denne tida av året er det mye liv i vannmassene her. Det er masse dyreplankton – hoppekreps, geléplankton og maneter. De vil vi ha minst mulig av i tankene, sier Kriss Rokkan Iversen.

De nærmeste dagene skal forskerne endre innholdet i tankene, blant anna ved å tilsette næringssalter og organisk materiale for å se hvordan det påvirker balansen mellom mikroalgene og bakteriene.

Med en vaskepose foran tuten på slangen, sørger forskerne for at bare de minste organismene blir med ned i tankene.

Foto: Skjermdump fra «De usynlige hjelperne». / Warholm film

Hoppekrepsen er forskningsassistent

I 2007 ble et liknende forsøk gjort her. Frede Thingstad, professor ved Universitetet i Bergen, var med da også.

– Vi vet grovt sett hvilke organismegrupper som er der, og stort sett hva de gjør. Men det vi vil finne ut nå, er hva som styrer denne balansen mellom de ulike prosessene, mellom de som bryter ned, de som produserer, de som spiser og de som blir spist.

En av de som spiser, er hoppekrepsen. Gjennom vinteren ligger den dypt nede i havet. Når våren kommer, trekker den opp til overflata for å ta til seg næring.

– De er bittesmå, og man kan la seg lure av det, men disse små krepsdyrene er grådige rovdyr som beiter på det de finner av mikroskopiske planter og dyr, sier Kriss Rokkan Iversen.

Frede Thingstad, professor ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen.

Foto: Skjermdump fra «De usynlige hjelperne» / Warholm Film

Forskerne skal tilsette hoppekreps i halvparten av tankene. Da kan de observere hva som skjer med balansen mellom mikroorganismene med og uten denne toppredatoren til stede.

– Så vi skal bruke hoppekrepsene som forskningsassistenter på en måte.

Sjøl om hoppekrepsen ikke er større enn en mygg, er den sånn cirka midt på skalaen fra verdens minste til verdens største organisme, understreker Kriss.

– Det er like stor avstand fra hoppekreps og nedover til virus som fra hoppekreps og opp til blåhval.

Simulerer klimaendringer

I tillegg til hoppekrepsene, tilsetter forskerne ulike mengder næringssalter og organisk materiale i tankene. Dette skal simulere den endringa som vil skje i havet når isen og permafrosten smelter og man får mer avrenning av sedimenter fra land.

Olav Vadstein, professor ved Institutt for bioteknologi, NTNU.

Foto: Skjermdump fra «De usynlige hjelperne» / Warholm Film

– Når det blir økt tilførsel av organisk materiale, blir det sterkere konkurranse mellom bakterier og alger. Begge gruppene er interessert i næringssalter, forteller Olav Vadstein som er professor ved NTNU.

Etter å ha analysert innholdet i ei uke, ser forskerne tydelige forskjeller i tankene med og uten hoppekreps.

– Vi klarte å manipulere systemet slik vi trodde vi skulle klare. Vi tilsatte hoppekreps, og da så vi at vi forandret konkurransen mellom mikroalgene og bakteriene, sier Aud Larsen.

– Der vi tilsatte mye hoppekreps, klarte de minste mikroalgene seg best. De vant i konkurransen. Mens der det ikke var så mye hoppekreps, klarte bakteriene seg mye bedre.

Hoppekreps.

Foto: Skjermdump fra «De usynlige hjelperne» / Warholm film

En viktig faktor i balansen i havet

Hoppekrepsen spiser organismer, som spiser mindre organismer, som spiser mindre…. ja, du skjønner, helt ned til de som spiser bakteriene.

På den andre sida spiser større organismer hoppekrepsen, som igjen spises av småfisk, som spises av større fisk.

Hoppekrepsen er et helt avgjørende ledd i næringskjeden, både nedover og oppover.

– Men er den trua?

– Jeg vil ikke si at hoppekrepsen er trua i dag, sier Aud Larsen til NRK.

Men hun er bekymra for hva som kan skje med vandringa den gjør hver vår fra dyphavet til overflata når klimaet endrer seg.

– Hoppekrepsen treffer den produktive sonen av havet på et visst tidspunkt. At den treffer på rett tid, er vesentlig for hele næringsnettet.

Larsen sier man kan se for seg at høyere temperatur og endra avrenning fra land kan gjøre at hoppekrepsen svømmer til overflata på et tidspunkt som ikke er optimalt for den.

Dette kan få store konsekvenser, både for hoppekrepsen, og for resten av næringskjeden som er avhengig av det lille krepsdyret.

Sommerens eksperiment i Ny-Ålesund var det siste av tre. Forskerne mener sjøl de nå forstår ganske godt hva som foregår nede i ishavet.

Men kampen mellom mikroalger og bakterier fortsetter. Og vi får håpe den aldri tar slutt.

For hvis bakteriene vinner, blir havet for surt. Det vil ha store konsekvenser for alt liv i havet og for klimaet på kloden. Hvis mikroalgene vinner, er det ingen som kan bryte ned det organiske materialet, og slik resirkulere næringsstoffene som danner grunnlag for alt liv.

Vi trenger dem begge.

The microscopic battle against climate change – NRK

Mikroalge som lever i havet på Svalbard.

Foto: Mikal Heldal & Egil S. Erichsen, Universitetet i Bergen

Under den arktiske havoverflata pågår en kamp som er avgjørende for klimaet på kloden. Striden står mellom mikroalger og bakterier.

Kongsfjorden på Svalbard er full av bittesmå organismer – mikroalger som forbruker CO2, og bakterier som produserer CO2.

De to gruppene kjemper mot hverandre om overlevelsen i ishavet.

Resultatet kan avgjøre hvor mye karbondioksid havet greier å ta opp fra atmosfæren i framtida, og dermed hvor stor den globale temperaturøkninga vil bli.

Usynlig men avgjørende

Kriss Rokkan Iversen er forsker og formidler i kompetansebedriften SALT.

Foto: Ingvill Warholm / Warholm Film

Når vi tenker på klimaendringer, tenker vi ofte på de store tingene vi kan se – isbjørner på isflak, grønne plener i desember, og isbreer som forsvinner.

Men det usynlige livet under havoverflata har minst like stor betydning for hva som skjer med klimaet.

– I dette vannet finnes det milliarder på milliarder med usynlige mikroorganismer som har en utrolig viktig rolle i det marine økosystemet, og for klimaet på planeten vår.

Kriss Rokkan Iversen ser ut over Kongsfjorden på Svalbard. Hun har doktorgrad i marin systemøkologi fra Universitetet i Tromsø, og er med i forskergruppa som i sommer gjennomførte et stort eksperiment i Ny-Ålesund.

Kongsfjorden på Svalbard.

Foto: Ingvill Warholm / Warholm Film

Arktis spesielt klimautsatt

Nede i havet finnes et stort og komplekst økosystem som vi vet ganske lite om.

– Vi vet mer om det nære verdensrom enn vi vet om havet her på jorda, sier Kriss Rokkan Iversen i dokumentaren «De usynlige hjelperne» av Warholm Film.

Men det gruppa med forskere i Ny-Ålesund vet, er at det myldrer av mikroorganismer under havoverflata, og at disse lever sammen i en skjør balanse.

Nå lurer de på: Hva gjør klimandringene med denne balansen?

Aud Larsen er forsker ved Uni research i Bergen og leder et av forskningsprosjektene i Ny-Ålesund.

Foto: Skjermdump fra «De usynlige hjelperne» / Warholm film

– Klimaendringene skjer tidligst og tydeligst i Arktis. Så det er relevant for oss å undersøke endringer i miljøet som ligner på de endringene som vil finne sted når det blir varmere, sier Aud Larsen, forsker ved Uni Research i Bergen.

Professor ved Norsk institutt for vannforskning, NIVA, Richard Bellerby, har observert endringene på Svalbard gjennom flere tiår.

– Det har endra seg dramatisk. Isbreene har trukket seg tilbake. Bare i løpet av en kort periode har de gått tilbake flere hundre meter, spesielt langs kanten av fjellene.

Isbre ved Kongsfjorden på Svalbard kalver.

Foto: Ingvill Warholm / Warholm Film

Hvor lenge vil havet lagre CO2 for oss?

– Havet har tatt opp rundt 25-30 prosent av alt karbonet vi har sluppet ut siden starten på den industrielle revolusjon, sier Richard Bellerby.

Richard Bellerby er professor ved Norsk institutt for vannforskning, NIVA.

Foto: Ingvill Warholm / Warholm Film

– Det er selvsagt bra. Hvis ikke ville CO2-nivået i atmosfæren vært enda høyere enn det er nå.

Hvor lenge havet vil gjøre oss denne tjenesten kommer helt an på balansen mellom de små mikroorganismene som bor der.

Havet i Arktis er spesielt utsatt for forsuring, sier Bellerby. Fordi vannet er kaldt tar det lettere opp CO2. I tillegg blir havvannet ferskere når isbreene smelter, og ferskt vann holder dårligere på CO2 enn salt vann.

En annen faktor er permafrosten som smelter. Smeltevannet som renner ut fra land, drar med seg mye organisk materiale. Det inneholder næringsstoffer som nitrogen, fosfor og organisk karbon.

Slik ser en type mikroalge ut når den er forstørra mange ganger.

Foto: Mikal Heldal & Egil S. Erichsen, Universitetet i Bergen

Og med mer avrenning fra land, endrer konkurranseforholdene mellom mikroalgene og bakteriene seg.

Bakterier som lever i det arktiske havet. De bryter ned organisk materiale og slipper ut CO2.

Foto: Julia Endresen Storesund/Lise Øvreås, Universitetet i Bergen

Mikroalgene i havet utfører fotosyntese, på samme måte som alle andre planter. Da bruker de CO2 og produserer organisk karbon. Det organiske karbonet brukes så av bakteriene, som igjen slipper ut CO2.

Begge er avhengige av nitrogen og fosfor, men når mer organisk materiale renner ut i havet, får bakteriene et overtak. En del av det organiske materialet er nemlig karbon, som bare bakteriene kan nyttiggjøre seg.

Men mikroalgene har en hjelper med på laget.

Lager småskala økosystemer

Forskerne dytter de elleve tankene ut i vannet.

Foto: Skjermdump fra «De usynlige hjelperne» / Warholm film

– One, two, three!

På tre dytter de elleve internasjonale toppforskerne hver sin store plasttank fra brygga i Ny-Ålesund og ut i vannet.

Hver av tankene skal bli sitt eget lille marine økosystem. Nå dras de med båt langt ut på fjorden for å fylles med arktisk havvann.

– På denne tida av året er det mye liv i vannmassene her. Det er masse dyreplankton – hoppekreps, geléplankton og maneter. De vil vi ha minst mulig av i tankene, sier Kriss Rokkan Iversen.

De nærmeste dagene skal forskerne endre innholdet i tankene, blant anna ved å tilsette næringssalter og organisk materiale for å se hvordan det påvirker balansen mellom mikroalgene og bakteriene.

Med en vaskepose foran tuten på slangen, sørger forskerne for at bare de minste organismene blir med ned i tankene.

Foto: Skjermdump fra «De usynlige hjelperne». / Warholm film

Hoppekrepsen er forskningsassistent

I 2007 ble et liknende forsøk gjort her. Frede Thingstad, professor ved Universitetet i Bergen, var med da også.

– Vi vet grovt sett hvilke organismegrupper som er der, og stort sett hva de gjør. Men det vi vil finne ut nå, er hva som styrer denne balansen mellom de ulike prosessene, mellom de som bryter ned, de som produserer, de som spiser og de som blir spist.

En av de som spiser, er hoppekrepsen. Gjennom vinteren ligger den dypt nede i havet. Når våren kommer, trekker den opp til overflata for å ta til seg næring.

– De er bittesmå, og man kan la seg lure av det, men disse små krepsdyrene er grådige rovdyr som beiter på det de finner av mikroskopiske planter og dyr, sier Kriss Rokkan Iversen.

Frede Thingstad, professor ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen.

Foto: Skjermdump fra «De usynlige hjelperne» / Warholm Film

Forskerne skal tilsette hoppekreps i halvparten av tankene. Da kan de observere hva som skjer med balansen mellom mikroorganismene med og uten denne toppredatoren til stede.

– Så vi skal bruke hoppekrepsene som forskningsassistenter på en måte.

Sjøl om hoppekrepsen ikke er større enn en mygg, er den sånn cirka midt på skalaen fra verdens minste til verdens største organisme, understreker Kriss.

– Det er like stor avstand fra hoppekreps og nedover til virus som fra hoppekreps og opp til blåhval.

Simulerer klimaendringer

I tillegg til hoppekrepsene, tilsetter forskerne ulike mengder næringssalter og organisk materiale i tankene. Dette skal simulere den endringa som vil skje i havet når isen og permafrosten smelter og man får mer avrenning av sedimenter fra land.

Olav Vadstein, professor ved Institutt for bioteknologi, NTNU.

Foto: Skjermdump fra «De usynlige hjelperne» / Warholm Film

– Når det blir økt tilførsel av organisk materiale, blir det sterkere konkurranse mellom bakterier og alger. Begge gruppene er interessert i næringssalter, forteller Olav Vadstein som er professor ved NTNU.

Etter å ha analysert innholdet i ei uke, ser forskerne tydelige forskjeller i tankene med og uten hoppekreps.

– Vi klarte å manipulere systemet slik vi trodde vi skulle klare. Vi tilsatte hoppekreps, og da så vi at vi forandret konkurransen mellom mikroalgene og bakteriene, sier Aud Larsen.

– Der vi tilsatte mye hoppekreps, klarte de minste mikroalgene seg best. De vant i konkurransen. Mens der det ikke var så mye hoppekreps, klarte bakteriene seg mye bedre.

Hoppekreps.

Foto: Skjermdump fra «De usynlige hjelperne» / Warholm film

En viktig faktor i balansen i havet

Hoppekrepsen spiser organismer, som spiser mindre organismer, som spiser mindre…. ja, du skjønner, helt ned til de som spiser bakteriene.

På den andre sida spiser større organismer hoppekrepsen, som igjen spises av småfisk, som spises av større fisk.

Hoppekrepsen er et helt avgjørende ledd i næringskjeden, både nedover og oppover.

– Men er den trua?

– Jeg vil ikke si at hoppekrepsen er trua i dag, sier Aud Larsen til NRK.

Men hun er bekymra for hva som kan skje med vandringa den gjør hver vår fra dyphavet til overflata når klimaet endrer seg.

– Hoppekrepsen treffer den produktive sonen av havet på et visst tidspunkt. At den treffer på rett tid, er vesentlig for hele næringsnettet.

Larsen sier man kan se for seg at høyere temperatur og endra avrenning fra land kan gjøre at hoppekrepsen svømmer til overflata på et tidspunkt som ikke er optimalt for den.

Dette kan få store konsekvenser, både for hoppekrepsen, og for resten av næringskjeden som er avhengig av det lille krepsdyret.

Sommerens eksperiment i Ny-Ålesund var det siste av tre. Forskerne mener sjøl de nå forstår ganske godt hva som foregår nede i ishavet.

Men kampen mellom mikroalger og bakterier fortsetter. Og vi får håpe den aldri tar slutt.

For hvis bakteriene vinner, blir havet for surt. Det vil ha store konsekvenser for alt liv i havet og for klimaet på kloden. Hvis mikroalgene vinner, er det ingen som kan bryte ned det organiske materialet, og slik resirkulere næringsstoffene som danner grunnlag for alt liv.

Vi trenger dem begge.